Nye Sandvika sentrum begynner å ta form og om under et år flytter de første beboerne inn.
Vi har snakket med Erlend Bauck Sole, arkitekt og Partner i LPO arkitekter, som har tegnet det nye Helgerudkvartalet. LPO bisto Andenæs Eiendom i reguleringsprosessen av Sandvika Sentrum Øst. Her bidro arkitektene med innspill og skisseprosjekt og etter at reguleringsplanen var ferdig jobbet de videre med Helgerudkvartalet.
Hva var visjonen, den konseptuelle ideen for det nye kvartalet?
– Det nye Helgerudkvartalet vil være den første store utbyggingen i områdereguleringen for nye Sandvika sentrum øst, og vil inneha en viktig rolle som landemerke og portal mot jernbanestasjonen. Gjennom blanding av ulike funksjoner og høy tetthet, ønsker vi at prosjektet skal vise vei mot et aktivt, urbant og framtidsrettet Sandvika. Det er på mange måter disse forutsetningene som har formet utviklingen av prosjektet. Å revitalisere Sandvika sentrum gjennom høy kvalitet i både bygningsmasse og tilbud, forteller arkitekt Erlend B. Sole.
– Andenæs eiendom hadde tydelige ønsker om hvordan de ønsket å utvikle eiendommen til gamle Helgerudgården og Kredittkassegården, men LPO fikk samtidig stor frihet i utviklingen av prosjektet, både med tanke på arkitektur og byromsutvikling. Ambisjonene rundt bærekraft har vært høye hos alle parter i prosessen, med både Bærum kommune, Andenæs og LPO.
Har LPO noe forhold til Sandvika fra tidligere?
– LPO har tidligere gjort flere oppdrag og parallelloppdrag i Sandvika, og relativt nylig med ett av forslagene til nye Sandvika Sjøfront på oppdrag fra Bærum kommune.
Personlig har jeg vokst opp på – og flyttet tilbake til – Jar og brukte Sandvika mye i min ungdom. Både Kadettangen, Kalvøya og Musikkflekken fikk regelmessig besøk på 90-tallet, og jeg gleder meg over å være med på å utvikle den nye bydelen til å bli et aktivt møtested for fremtidens Bærums-boere.
Hva har vært utgangspunktet for utformingen av det nye sentrumskvartalet?
– Dagens sentrum har en tydelig kvartalsstruktur med bebyggelsen som henvender seg med åpne næringsfasader mot byrommene i tilstøtende gater og torg. Gjennom å forholde seg til gaterommene på samme måte som klassisk byarkitektur gjør, vil prosjektet underbygge, forsterke og fornye disse byrommene. Dette vil bidra til å styrke et aktivt liv på gateplan som alltid har vært et kjennetegn for sentrum av Sandvika øst.
De nye forbindelsene Jørgen Kanitz gate fra jernbanestasjonen og mot sjøen, og Kinoveien mellom Tinghushøyden og elva, vil også være med på å styrke denne strukturen.
Helgerudkvartalet er et av flere kvartaler som vil bli bygget med større høyde og inngår i den generelle fortettingsstrategien som tilrettelegger for at Sandvika skal bli en fjordby som er attraktiv for gående og syklende, med små avstander og god tilgang til grønne og blå kvaliteter på alle kanter.
Utviklingsplanene i Sandvika er mange, og en villet politisk strategi for Sandvika. En sterk fortetting rundt Bærums knutepunkt er logisk med tanke på hvordan man ønsker å håndtere en befolkningsvekst på en mest mulig bærekraftig måte, samtidig som man gir mulighet for utvikling av en sterk bykjerne med et bredt service- og rekreasjonstilbud for Bærums befolkning.
Hvordan har dere tenkt rundt utformingen av bymiljøet som fremmer trivsel, samtidig som den reflekterer kulturelle og historiske verdier?
– Det har vært en ambisjon å utvikle Helgerudkvartalet til å bli et prosjekt med høy arkitektonisk kvalitet og vakre, robuste materialer. Skalaen er ny i Sandvika, og vi har etterstrebet å gi byen en rik fargepalett. De mest eksponerte fasadene, mot stasjonen og sjøen, er allikevel holdt i et hvitt/lyst uttrykk for å matche Sandvikas identitet som den «Hvite byen ved fjorden»
Hva tenker dere er suksessfaktorene for å lykkes med å skape et pulserende Sandvika?
– I tillegg til et tettere bysentrum, med flere beboere/brukere, vil kvalitet og sammensetning av boliger og servicetilbud være viktig for å skape et pulserende Sandvika. Bærum kommunens prosjekt for oppgradering av gater og plasser, som har høye ambisjoner, er også en sentral del av utviklingen i Sandvika Øst.
Vi har stor tro på at disse faktorene samlet, vil være med på å revitalisere bydelen for årene som kommer.
Hvordan har dere tenkt for å legge til rette for variasjon i alder og livssituasjon?
– Det er alltid utfordrende å styre demografien i nye boligprosjekter, spesielt i attraktive og sentrumsnære områder, og med den eiendoms-strukturen vi har i Norge. Det har allikevel vært en viktig ambisjon fra oppdragsgiver å tilby et variert bolig-tilbud i Helgerudkvartalet, med stort spenn i leilighetenes størrelse og medfølgende pris. Det legges også til rette for attraktive utendørs fellesarealer, som et tilbud til alle boligkjøperne i prosjektet.
Hvordan kan Helgerudkvartalet og nye sentrum bidra til å skape et tryggere miljø?
– Statistisk sett vil nybygg og høyere bruksfrekvens i det offentlige rom bidra til en positiv utvikling når det gjelder trygghet og sikkerhet. Denne utviklingen sikres blant annet gjennom et variert og utadvendt tilbud på gateplan, som vil være i bruk store deler av døgnet. Bygget prosjekteres også med robuste materialer, av høy kvalitet, som forhåpentligvis vil gjøre at «nybyggs-effekten», og følelsen av et nytt og flott bysentrum, vil holde seg i mange tiår fremover.
Hvordan har dere jobbet for å ivareta hensynet til bærekraft?
– Miljøambisjonene i prosjektet har vær høye fra starten, og bygget gjennomføres som BREEAM Excellent for alle funksjoner (service/kontor/bolig). Det har vært jobbet på alle fronter, med alt fra grønn mobilitet (sykkel/kollektivt), energiforsyning, energieffektivisering og energiproduksjon, til gjenbruk av materialer, biomangfold og overvannshåndtering.
Det er mange diskusjoner og ulike meninger om høyden på byggene i Helgerudkvartalet.
Hvilke grep har dere gjort for å ivareta en menneskelig skala og redusere opplevelsen av «mørke, trange gater» som noen er redd for?
– Helgerudkvartalet vil bli et høyt og stort prosjekt, synlig fra store deler av områdene rundt. For å bryte opp skalaen har man utført prosjektet i en rik materialpallett, med variasjon og kontraster som er forsøkt gjennomført på en naturlig og helhetlig måte. Seks boligbygg står på to baser på fem etasjer, hvor den 5. etasjen er en tilbaketrukket «glass-etasje» som definerer et brudd i overgangen fra kontor til bolig. Gesimsen på dette bruddet forholder seg også til skalaen til Sandvikas historiske bebyggelse langs Rådmann Halmrasts vei. Åpningen av Jørgen Kanitz gate fra jernbanetasjonen mot sjøen, og Kinoveien fra Tinghushøyden til elven, vil gi gater og plasser både lys og utsyn mellom de nye høybyggene, avslutter Erlend Bauck Sole.
På helgerudkvartalet.no kan du lese mer om prosjektet.
