Om noen få uker flytter de første nye beboerne inn i nye Sandvika sentrum og en ny epoke for byen starter.
Kristine Andenæs fra Andenæs eiendom, gir oss et tilbakeblikk på prosessen fra vedtaket om å utvikle Sandvika som regionsenter i 1990 og frem til vi i dag ser planene i ferd med å bli realisert.
I 1990 ble det vedtatt at Sandvika skulle utvikles som regionssenter med økt antall boliger, tilrettelegging for næringsvirksomhet og aktivt kulturmiljø. På 1990 – tallet ble Sandvika Vest med Storsenteret bygget, bl.a. for å stanse handelslekkasje til Oslo og andre bilbaserte sentre. Storsenteret ble en suksess, men en utfordring for handelsvirksomheten i sentrum. Det ble gjort ulike forsøk på å øke sentrums attraktivitet, bl.a. ble det kjempet for kjøring i gågaten for å redde detaljhandelen. Nå er vi sikre på at bilfrie og isfrie gater vil være en fremtidsrettet velsignelse for sentrum.
Oppfatningen om et lite attraktivt sentrum med få aktiviteter etter arbeidstid ønsket politikerne å gjøre noe med. I 1996 vedtok kommunestyret at Sandvika sentrum skulle revitaliseres ved bla. å bygge flere boliger i sentrum. Det skulle bygges tettere og høyere i områder med god kollektivdekning. Prosessen frem til i dag så omtrent slik ut:
2000 Prinsipp-plan for Sandvika Sentrum, med analyser og muligheter
2003 Helhetsplan for Sandvika, innspill til en utviklingsstrategi som viser utbyggingsmuligheter og konsekvenser
2005 Sandvika, status – muligheter – utfordringer
2012 Utvikling av Sandvika stasjonsområde og sentrum øst, evaluering av parballelloppdrag for revitalisering og utvikling
2014. 1. gangsbehandling av områdeplan for Sandvika sentrum øst
2017 2. gangsbehandling av områdeplan for Sandvika sentrum øst. Planen ble vedtatt i kommunestyret med et knapt flertall.
Dette er et utvalg av rapporter og dokumenter og vi tar forbehold om å ha uteglemt noen analyser og rapporter. Eksempelvis er vi usikre på hva som ble produsert mellom 2005 og 2012. Har du innsikt om dette tar vi gjerne i mot tips.
Næringsbygg eller boliger?
I arbeidet frem til parallelloppdraget i 2012 var det mange diskusjoner om det skulle utvikles næringsbygg eller boliger. Myndighetene ønsket næringsbygg, mens utbyggerne ville ha boligutvikling. I bestillingen fra kommunen i parallelloppdraget ble det vektlagt at planen måtte være økonomisk bærekraftig for å motivere gårdeiere til å gjennomføre intensjonen med planen.
Selv om alle forslagene økte volumene, ble det ikke tilstrekkelig hensyn til økonomisk bærekraftige prosjekter for den enkelte gårdeier, og volumene var heller ikke tilstrekkelig store for at forslagene kunne realiseres i praksis. Det var også en utfordring med fragmentert eierskap.
Efter 2012 samarbeidet kommunen tettere med de enkelte gårdeiere. Det var fortsatt stor avstand mellom hva administrasjonen mente var «riktige» volumer, og hva gårdeierne mente var økonomisk forsvarlig. Ved førstegangs behandling i 2014 ble både kommunens og gårdeiernes forslag inkludert i sakspapirene. Det siste året frem til andregangs behandling var preget av mye møtevirksomhet mellom kommunen og gårdeiere. Da saken ble behandlet i kommunestyret i 2017, ble reguleringen vedtatt med et knapt flertall.
Så, hvor lang tid tok reguleringsprosessen?
Hvis vi tenker at vedtaket om å revitalisere Sandvika sentrum i 1996, var startskuddet for prosessen, tok det 21 år. Er det lang tid? Her er det helt sikkert mange meninger. Hvis vi spør Chat GPT er svaret: «Under optimale omstendigheter kan hele prosessen fra planlegging til at nye beboere flytter inn ta rundt 5 til 10 år. I mer komplekse prosjekter kan det ta 10 år eller mer, spesielt hvis det er behov for omfattende transformasjon av området eller dersom det er motstand mot endringene fra lokalsamfunnet».
Tidsbruken var kanskje helt nødvendig. Utviklingen i Sandvika Vest trengte tid til å sette seg, og innbyggerne og politikerne måtte venne seg til tanken om nye høyder og volumer. At det ble mulig med høyere utnyttelse var helt nødvendig da sentrum har begrenset arealstørrelse. Samtidig måtte man være tilstrekkelig misfornøyd med det som eksisterte før man ønsket forandring. Prosessen handlet ikke om å bygge på ubebygd mark; eksisterende bygg genererte allerede gode leieinntekter.
Byreparasjon og revitalisering er komplekse prosesser med mange problemstillinger og berøringspunkter.
I tiden som har gått har mange andre prosjekter blitt gjennomført, og flere milepæler er nådd. Sandvika fikk bystatus i 2003, jernbanen fikk dobbeltspor fra Sandvika til Lysaker i 2011, Løkkeåstunnelen åpnet i 2012, E16 ble lagt i tunnel i 2019, og både boliger og næringsbygg er blitt utviklet. Sandvika har vært i kontinuerlig utvikling, og det er nå gledelig å se at vedtaket fra 1996 er i ferd med å bli realisert.
På helgerudkvartalet.no kan du lese mer om byggeprosjektet i sentrum.
