OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Richard Kongsteien, fersk kommunikasjonssjef som hadde Rådhuset i kikkerten.

Bli kjent med Richard, ny kommunikasjonssjef i Bærum kommune.
– Kan du fortelle oss litt om deg selv, hvem er du?
Jeg er født i Drammen og oppvokst på Konnerud.  Der bodde jeg til jeg var 18 år. Det var spennende å oppleve den transformasjonen Drammen har gjennomgått. Det er et godt eksempel på hvordan kommune og næringsliv sammen kan endre omdømmet til en by. Det handler først og fremst om innholdet. I ungdomsårene var jeg med på å etablere Drammens første uavhengige nærradio, Radio Spiralen. Det var et sjokk for oss da vi fikk konsesjon på søknaden vår og vi tenkte: shit, hva gjør vi nå?. Men vi greide å stable på bena en ungdomsradio for ungdommer. Det gikk så det suste og etter hvert begynte jeg i Radio Motor før turen fortsatte til NRK. Dette var starten på yrkeskarrieren min.

I militæret dro jeg til Libanon der jeg var presseoffiser. Da jeg kom hjem derfra hadde jeg valget mellom å fortsette i Forsvaret eller begynne på Høgskulen i Volda. Jeg husker jeg kom til Volda en nydelig sommerdag og bygda lå badet i sol. Det ble journalistikk og norsk ved Høgskulen. Volda var balsam for sjelen.

– Hvordan har din karriere utviklet seg?
Jeg jobbet som reporter for NRK Buskerud og Vestfold fra 1988 til TV2 startet opp i 1992. Her fikk jeg et engasjement som sommervikar og etter hvert ble jeg fast ansatt. Det var en fantastisk tid, en günderperiode der vi jobbet døgnet rundt og følte oss som studenter på en folkehøyskole. Nyhetsavdelingen likte å utfordre Dagsrevyen som vi oppfattet som konforme, kjedelig og lite TV vennlig. På slutten av 90-tallet var jeg programleder for først «Øyenvitne»  og så «Fra virkeligheten» og etter at TV2 kjøpte TV Norge var jeg vaktsjef for Morgennyhetene. Totalt ble det 11 fantastiske år i TV2.
Etter TV perioden gikk reisen videre til kommunikasjonsbransjen der jeg gikk en rådgiverskole hos Morten Woldsdal i Woldsdal & Partnere. Her ble jeg kjent med flybransjen og var bl.a. involvert i oppstarten av Norwegian. Senere fortsatte jeg som rådgiver for Bjørn Kjos og opplevde flybransjen som veldig gøyal. Da Widerøe skulle ansette ny kommunikasjonsdirektør grep jeg muligheten. Dette var min første jobb i Sandvika, da Widerøe hadde hovedkontor på Hamang. Jeg har for øvrig vært på alle flyplassene i Norge. Det er 48 av dem i vårt langstrakte land.

Etter flybransjen bar det videre og etter et kort opphold i ISS startet jeg for meg selv som kommunikasjonsrådgiver. Min første kunde var Bymiljøetaten i Oslo kommune. I begynnelsen tenkte jeg at dette kunne ikke være så spennende, men jeg visste veldig lite om hvordan en kommune driftes. Etter kort tid møtte jeg meg selv i døra. Med et landhandleri av saker var dette kjempespennende. Å jobbe for kommunen traff en streng i meg. Det føltes meningsfyllt å jobbe for folk og saker som angår mennesker, det ga god resonans hos meg. Etter et halvt år ble jeg ansatt i Oslo kommune og ble der i seks år.

– Hvordan havnet du i Bærum Rådhus?
I 2001 flyttet jeg og familien til Nesøya hvor vi fremdeles bor. I mange år pendlet jeg forbi rådhuset i Sandvika og tenkte at å jobbe med kommunikasjon der må være spennende. Muligheten kom og jeg begynte som kommunikasjonssjef i Bærum kommune 1. oktober. Det er veldig spennende bortsett fra den første uken. Den var stille, da var det jo høstferie.

–  Hva er forskjellen på Oslo kommune og Bærum?
Den største forskjellen er spennet i områder og veldig mange fagfelt å sette seg inn i.
Jeg opplever forskjellen på formannskapsmodellen i Bærum og parlamentarismen i Oslo gjennom mer samskaping og samarbeid på tvers. Jeg liker godt kommunens visjon; Sammen skaper vi fremtiden. Å skape noe sammen handler om noe mer enn samarbeid.

– Hva er ambisjonen din?
Jeg ønsker å skape et ordentlig godt, faglig kommunikasjonsmiljø i kommunen. Målet er at innbyggerne i Bærum gjennom innsikt og kunnskap er engasjerte og bryr seg om det som skjer i kommunen. Vi skal bidra til å skape mer engasjement og demokrati. Kommunikasjon er en nøkkel for å få til dette sammen med gode involveringsprosesser.

– Hvilket forhold har du til Sandvika?
Sandvika ha vært nærmiljøet og byen min siden vi flyttet til Nesøya i 2001. Begge barna har vært med i Bærum Barneteater og vi har tilbrakt utallige timer i Sandvika teater. Vi er fortsatt tilknyttet teateret og i dag er sønnen min produksjonsleder der.

– Hvilke utfordringer må vi løse i Sandvika?
Det er mye spennende utvikling på gang, ikke minst i gågaten. Frem til nye sentrum åpner er det en utfordring med byggearbeider midt i sentrum. Det vi må løse er å fylle byrommene med spennende innhold for de som bor og jobber her og de tilreisende. Det handler både om utforming, opplevelser og ikke minst aktørene. Det er politisk vilje til å investere i byen, Elvepromenaden og Kadettangen er fantastiske steder.

– Hva synes du er det beste med Sandvika?
Sandvika har en fantastisk beliggenhet og det er viktig at vi får gjennomført åpningen mot fjorden. Får vi til det vil perlen virkelig skinne. I tilegg har vi et cluster av spennende kunnskapsmiljøer. Her finner du verdensledende virksomheter som Norconsult og Asplan Viak for ikke å snakke om miljøet på Tanken og gründersatsingen Toothfairy House på Løkketangen. Vi må klare å ta vare på miljøet av nyskapende gründere, kulturaktører, kunstnere og næringsaktør.

– Hva drømmer du om for Sandvika, spesielt med tanke på den pågående byutviklingen?
Jeg håper vi får til transformasjonen fra et inngjerdet, grått bysentrum med handelsflukt til en levende, pulserende fjord- og elveby.

– Hva gjør du når du ikke jobber?
Jeg har begynt med treskjæring, innredet en mancave med høvelbenk og jern. På Youtube finner jeg mange instruksjonsvideoer og finner ro og glede i det. Det er rene meditasjonen. Det er noe spesielt med tre og i mange år hadde vi en Pelle Petterson båt i mahogny. Jeg liker å trene og gå på jakt. Og så spiller jeg i rockebandet Sprengt dress. Vi er en gjeng godt voksne karer som spiller coverlåter. Vi er forresten åpne for spilleoppdrag, avslutter Richard.